Prisene på energilagringsbatterier stiger, og markedsendringer må være kjent på forhånd
Den nylige sterke oppgangen i litiumkarbonatprisene har nok en gang satt energilagring i søkelyset. Siden bunnen traff i juni i år, har litiumkarbonatprisene steget med over 36,9 % på litt over en måned, og returnerte til break-even-punktet på 80 000 yuan/tonn innen utgangen av juli. Siden den gang har litiumprisene svingt oppover. Ved slutten av den innenlandske futureshandelen 18. august stengte litiumkarbonatkontrakten 2509 på 89 300 yuan/tonn, en økning på 4,86 %. Dette skiftet i pristrender har ikke bare gitt litiumgruveselskaper håp, men også tilsynelatende innvarslet en snuoperasjon for energilagringsprosjekter som har stoppet opp av kostnadspress.
Så kan stigende litiumpriser virkelig gjenopplive stoppede energilagringsprosjekter?
De betydelige prissvingningene på litium er fundamentalt et resultat av en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. I løpet av de siste årene har litiumkarbonatprisene stupt fra 230 000 yuan/tonn ved børsnoteringen av litiumkarbonatfutures i 2023 til under 70 000 yuan/tonn for første gang i april 2025. Denne fortsatte prisnedgangen har satt hele litiumbatteriindustrikjeden i vanskeligheter, med mange leverandører av litiummaterialer som har lidd betydelige tap på grunn av fallende produktpriser. Tianqi Lithium har for eksempel lenge opplevd en "kostnadsinversjon". For å håndtere fallende priser og overkapasitet har litiumgruveselskaper implementert produksjonskutt og -suspensjoner. Utenlandske litiumgruveselskaper som Albemarle og Core Lithium, et australsk litiumgruveselskap, var de første som kunngjorde produksjonsstans, tett fulgt av innenlandske selskaper. China Mining Resources oppgraderer produksjonslinjene sine, Jiangte Electric stanser produksjonen for vedlikehold, og noen selskaper i Yichun med litiumgruverettigheter har blitt beordret til å stanse produksjonen på grunn av prosedyremessige problemer. Disse tiltakene har redusert tilbudet av litium i markedet, og lagt grunnlaget for en prisoppgang. Endringer på etterspørselssiden må heller ikke ignoreres. Selv om markedet for nye energikjøretøy er ekstremt innadvendt og prisene er svake, fortsetter etterspørselen etter energilagring å øke.
Ifølge ufullstendig statistikk fra CESA Energy Storage Applications Branch-databasen økte Kinas nye energilagringskapasitet med 21,9 GW/55,2 GWh fra januar til juni 2025, en økning på 69,4 % (effekt) og 76,6 % (kapasitet) fra året før. Etterspørselen etter litiumjernfosfatmaterialer med høy tetthet for storkapasitets Energilagringscelles har økt kraftig, og noen selskaper har utvidet produksjonsordrene sine til første kvartal 2026. Disse endringene i tilbud og etterspørsel har samlet sett drevet økningen i litiumkarbonatpriser. Nedgangen i litiumpriser har innledet en ny æra med storskala anvendelse i energilagringsmarkedet. Ny energilagringskapasitet har opprettholdt rask vekst de siste to årene. Med intensivert markedskonkurranse har imidlertid priskriger presset profittmarginene til energilagringsselskaper kraftig.

Mange selskaper som driver med energilagringsbatterier og integrering av energilagring har blitt hardt rammet av kostnadspress. Noen har blitt tvunget til å forlate markedet, og mange har kansellert noen planer for produksjonskapasitet for energilagring. Batterier og energi lagringssystemer. Noen energilagringsprosjekter har også stoppet opp eller blitt forsinket på grunn av høye kostnader, dårlige forventninger til fortjeneste og endrede nasjonale og internasjonale miljøer. I følge ufullstendig statistikk fra CESA Energy Storage Applications Division-databasen har minst 26 energilagringskapasitets- og kraftverksprosjekter blitt avsluttet eller utsatt siden 2025.
Prosjekter for energilagringskapasitet inkluderer teknologier som litiumionbatterier, natriumionbatterier, faststoffbatterier, energilagringsomformere og systemintegrasjonsprosjekter. Kraftverksprosjekter inkluderer frittstående energilagring, solenergilagring og trykkluft, med investeringer på over 10 milliarder yuan.
Stigende litiumpriser kan gi håp for disse fastlåste prosjektene. Denne oppgangen vil øke kostnadene for energilagringsceller og -systemer.
For å låse kostnadene ned, starter eller akselererer noen utviklere tidligere lagte produksjonskapasitet og applikasjonsprosjekter på nytt. Realiteten kan imidlertid være mer kompleks. For energilagringsselskaper som allerede har signert lavprisavtaler, betyr stigende litiumpriser ytterligere kostnadsøkninger og pressede profittmarginer. Selv om prosjekter startes på nytt, kan de fortsatt stå overfor risikoen for tap.
Videre avhenger utviklingen av energilagringsprosjekter ikke bare av litiumpriser, men også av en rekke faktorer, inkludert politikk, markedskonkurranse og teknologisk innovasjon. Litiumkarbonat står for 40 % av kostnaden for litiumjernfosfatbatterier, og prissvingningene påvirker den økonomiske levedyktigheten til energilagringssystemer betydelig. Det er anslått at for hver økning på 10 000 yuan/tonn i litiumkarbonatpriser, øker kostnadene for energilagringsceller med omtrent 0,05 yuan/Wh og systemkostnadene med 0,08–0,1 yuan/Wh. For tiden er energilagringsprosjekter generelt avhengige av subsidier og strømprisforskjeller for lønnsomhet, noe som resulterer i ekstremt høy kostnadsfølsomhet. Storskala kommersielle og industrielle prosjekter og bakkemonterte kraftverk er spesielt prisfølsomme. Svingninger i litiumpriser kan forårsake svingninger i prisene på energilagringssystemer, noe som fører til prosjektforsinkelser på grunn av lavere IRR (intern avkastning). Teknisk sett vil battericeller på 500+ Ah ha kommet i masseproduksjon innen 2025. Forsinkelsene og stagnasjonen i noen energilagringsprosjekter skyldes først og fremst utfasing av eldre produksjonskapasitet på grunn av teknologiske fremskritt, der svingninger i litiumprisene har liten innvirkning.
En gjennomgang av svingninger i litiumprisene viser at litiumprissykluser vanligvis varer to til tre år, men denne runden med prisøkninger er betydelig forskjellig fra den i 2023, og virkningen på energilagringsindustrien er kanskje ikke like betydelig. Dette skyldes først og fremst den fortsatte veksten i den globale litiumforsyningen. Innen 2025 vil den planlagte globale litiumproduksjonskapasiteten overstige 2 millioner tonn LCE (litiumkarbonatekvivalent), noe som langt overstiger etterspørselsprognosene. Langsiktige prisfall er sannsynlige. For det andre begynner konkurranselandskapet i energilagringsindustrien å ta form, med markedsandeler konsentrert hos ledende selskaper. Ordrene er overfylte, og produksjonskapasiteten er fullt utnyttet. For å opprettholde kunde- og markedsandeler forsøker disse selskapene å minimere virkningen av svingninger i litiumprisene på produktprisene.
For eksempel har ledende selskaper som CATL og BYD sikret seg litiumressurser gjennom langsiktige avtaler for å redusere risikoen for prisøkninger. Fra et politisk perspektiv, fra toppnivåplanlegging til relevante departementer og kommisjoner, har det blitt holdt flere møter i år for å bekjempe priskriger og involusjonær konkurranse. Den nylig reviderte loven mot urimelig konkurranse forbyr eksplisitt priskriger som er under kostnad, og utkastet til endringen av Folkerepublikken Kinas prislov (utkast til høring) regulerer også urimelig prispraksis. Denne politikken har skapt et gunstig miljø for tilbakeføring av rasjonell konkurranse innen råvareforsyningskjeden og energilagringsindustrien. I løpet av de siste to årene har energilagringsindustrien opplevd ukontrollert vekst, avhengig av lave priser og subsidier for å kapre markedsandeler.
Nå har stigende litiumpriser knust denne boblen, og markedet er flyttet fra skalautvidelse til verdikonkurranse. For energilagringsselskaper, mens stigende litiumpriser har skapt en rekke usikkerheter for industrien, er de langsiktige utsiktene for utviklingen fortsatt lovende. I fremtiden må selskaper i industrikjeden fokusere på teknologisk innovasjon, kostnadskontroll og markedsutvidelse, styrke samarbeidet med oppstrøms- og nedstrømsselskaper, etablere et stabilt forsyningskjedesystem og redusere risikoen som følge av svingninger i råvarepriser. Samtidig bør de aktivt utvide utenlandske markeder, spesielt fremvoksende markeder som Midtøsten, Australia og Afrika, for å finne nye vekstpunkter, øke investeringene i teknologisk forskning og utvikling, og forbedre produktets ytelse og konkurranseevne for å tilpasse seg markedsendringer.






